Hunger etter...... På hva?

Hvordan er det med deg og "sug" etter "noe godt"?

Jeg har oppdaget for lenge siden at jeg får veldig lyst på enten karborik mat eller søtsaker når jeg er sliten eller stresset. Jeg faktisk inne i en slik periode nå, hvor det har vært så mye rundt meg de siste månedene at kroppen nesten "skriker" etter usunn mat.

Jeg har også lært meg å ta det helt med ro når dette skjer, for jeg vet også at kroppen min lengter etter sunn og næringsrik mat etter en sånn periode slik at dette balanserer seg.

Men slik er det ikke for alle!

Jeg fikk en god påminnelse om det i forrige uke med en klient. Du kjenner kanskje til det, du bruker enten mat, sukker, vin eller lignende for å døyve leie følelser. Men du vet knapt nok at du har leie følelser for de er så godt inngrodd hos deg i det underbevisste sinnet.

Slik var det også hos denne kvinnen, et varmt godt menneske som kom til hypnoterapi i våres for å slutte med sjokoladespising. Joda, første time gikk fint den, og simsalabim mistet hun lysten på sjokolade.

Men så gikk det en stund og så fikk hun så utrolig lyst på is, og vips, var hun over på ukontrollert fråtsing på is. Hun begynte å forstå at det kanskje lå noe annet enn "uvaner" bak adferden sin og vi begynte å vinkle arbeidet på en annen måte i denne timen.

Etter denne andre timen gikk det opp for henne at det var ganske dype spor av tristhet og avvisning som kunne være grunn til at hun måtte "spise vekk" følelsene sine. Og at dette lå langt tilbake i tid til hun var en liten pike.

Det er ofte dette det viser seg til å være, sår fra vår tidlige barndom. Det ser ut til at det er de helt dagligdagse ting som skaper sår og ubalanse i et følsomt barnesinn. Og da hjelper det ikke at vi kan analysere og forstå med vår voksne, intellektuelle sinn til vi blir lilla i ansiktet.

Så vi gjorde noe som hun i utgangspunktet syntes var skummelt:
En reise tilbake til denne nydelige lille piken som ikke fikk den opperksomheten hun trengte. Ikke fordi det var vondt ment av foreldrene, men fordi de ikke evnet/maktet å "se" henne og være der for henne som hun hadde behov for da hun var liten.

Den voksne fikk møte den lille piken, og være sammen med henne.

Holde rundt henne og hviske gode ord inn i øret hennes. Slike møter fyller meg alltid med ærbødighet og respekt for hvordan indre sår kan repareres.

Det var en ganske "satt ut" kvinne som kom tilbake fra dette møtet og vi fortsetter reisen og "reparasjonsarbeidet" neste gang hun kommer til Oslo.

Slik kan hun sette "fri" sitt indre barn, og da setter hun også "fri" sitt voksne seg.

Er det ikke fantastisk?

Jeg gleder meg til fortsettelsen!