Hypnoterapi

Når vi blir født kommer vi inn i livet uten programmer. Fra det tidspunktet det er født starter barnet å motta overføringer/mønstre fra sine omgivelser. I noen tilfeller har programmeringen allerede begynt i mors mage, og kan være med å påvirke barnet før fødsel. Kan du i din fantasi se for deg en pc? Der er du et nyutsprungent barn, med ren harddisk. Men, så begynner overføringen av mønstre og adferd fra mor, far, omgivelser. Som barn lærer du ganske raskt hva som gir belønning og straff. Du finner fort ut at hvis du smiler og er føyelig, så blir menneskene rundt deg glade.

Du vokser opp og lærer videre om belønning og straff. Hvis du er snill gutt eller pike så får du positiv oppmerksomhet og du får høre hvor flink du er. På den annen side, hvis du har behov for å uttrykke «negative» følelser eller ikke ønsket adferd, får du kanskje raskt straff med at din foreldre ignorerer deg, eller andre måter de kan vise sin misnøye med deg på.

Og du forstår ganske raskt at å endre adferd skaper belønninger. Men, her kommer litt av problemet. Allerede her har du begynt å gå mot din egen indre radar og sannhet. Du utvikler snart et behov for å få belønning og anerkjennelse fra andre mennesker rundt deg. Du glemmer hvem du egentlig er i ditt indre, hvem du ble født inn som, en vakker sjel som bare skal stråle og være deg selv.

Du utvikler frykt for å bli avvist, du blir en kopi av dine foreldre, av andre autoritetspersoner i livet ditt. Og du begynner ofte i tidlig alder å fortsette denne «oppdragelsen» i ditt eget indre, mot deg selv.

Dette skaper ofte:

- Lav selvfølelse
- Lav egenverdi
- Du dømmer deg selv og andre
- Du kan føle på indre frykt
- Kjenner deg utrygg
- Selvstraffing i mange former, via mat, alkohol, mye jobbing etc.
- Dårlig grensesetting
- Fobier kan utvikles

Og slik kan listen bare fortsette og fortsette.

Det er her det magiske med hypnoterapi kan komme inn i bildet. For når du er i en avslappet tilstand kan vi få anledning til å komme til ditt underbevisste sinn.

Det bevisste og ubevisste sinnet

Det bevisste sinnet består av 10% og det ubevisste sinnet av 90%. Det bevisste sinnet er den rasjonelle delen av deg som kan reflektere, bruke fornuften, forstå intellektuelt at ting ikke har noe med deg å gjøre. Det ubevisste sinnet består av absolutt ALT som er lagret hos deg, både av gode og leie minner. Problemet er ofte at de vonde minnene overskygger og tar plass fra de gode opplevelsene dine.

Du er kanskje blitt en voksen person nå som opplever livet som ganske problematisk på noen områder. Du har kanskje sterke reaksjoner i situasjoner hvor intet skulle tilsi at den voksne deg skulle reagere så sterkt. Men, det er sannsynligvis ikke du den voksne som er på banen, men den lille usikre deg som er på banen. Bruk igjen fantasien din og forestill deg en slik gammeldags kjøbmannsdisk, med mange små arkivskuffer. Oppe i skuffene ligger alle din opplevelser lagret fra du er født og til nå, og når du er i en situasjon kan noen gamle minner bli trigget.

Det er kanskje for eksempel ikke din sjef du «hører» i situasjonen du er i, men din mors, fars eller en annens stemme som forteller deg hvor håpløs du er. Og på et nanosekund spretter flere arkivskuffer opp og alle gamle minner kommer dundrende mot din bevisste voksne deg og bevissthet. Det redde indre barnet er på banen, og da kan du forsøke å ta deg sammen så mye du orker. Hvem tror du vinner «krigen» mellom 90-prosenten og 10-prosenten? Og, sannsynligheten er ganske stor for at du nok en gang er hard mot deg selv, dømmer deg selv for at du reagerer slik. Nok en gang……

Det indre barnet

Den indre delen av deg som jeg kaller det indre barnet fikk aller sannsynligvis ikke lov til å være seg selv, for som nevnt tidligere, det har kanskje nesten mistet sin identitet. Fra vi er 0 til ca 7 år har ikke barnet utviklet sin kognitive evne til å analysere og forstå. Alt blir lagret i det ubevisste sinnet som sannheter, barn tror på det de blir fortalt. Og videre blir ofte en indre frykt også godt lagret nede i arkivskuffene, denne ligger som et skjult program og bare venter på å bli avspilt. Nok en gang. Barnet forsøker å leve etter hva andre synes, for de er redde for ikke å bli godtatt, at de ikke er gode nok som de er. Dette kan være en konstant følelse hos den voksne deg også.

Høres dette kjent ut?

Du har mulighet til å gjøre noe med dette nå, å ta tilbake den delen av deg som kanskje har blitt skjøvet langt unna din bevissthet.

Behandlingsforløp

Som jeg ofte sier, skal vi bygge et vakkert hus eller slott kan vi ikke gjøre dette på en vaklete grunnmur. Som regel er den indre delen så såret at vi trenger å styrke selvbildet fra grunnmuren. Vi begynner da å luke vekk usannheter som er plantet der, og så styrkes det iboende frie, glade og vakre som også ligger der. Men til nå har det sannsynligvis hatt det ganske så trangt der.

Når denne grunnmuren og fundamentet er styrket er tiden kommet for å begynne å gå inn i de forskjellige skuffene – opplevelsene - følelsene - i det tempo som er det rette for den enkelte.

Er tiden kommet for at du skal sette deg og din indre del fri?

Du kan få hele deg selv tilbake og nyte livet på en helt annen måte.

Valget et ditt, og du er fri til å velge deg selv!