Hvorfor mase med tilgivelse?

Når vi bærer nag til andre er det som om vi drikker en slurk med gift og håper at den andre skal lide. Hver gang du tenker negativt om andre eller hva de har gjort mot deg. Det er du som kjenner ubehaget som giften i ditt indre gir deg.

Det som er paradokset er jo at vi lever i en verden av illusjoner. Vi tror at vi kun er kroppene våre, men så er vi sterkt forbundet med Kilden/Lyset/Universet/Gud eller hva du ønsker å kalle det. Jeg vil kalle det Kilden her.

Jeg er en evig student i livet, akkurat nå er jeg også student i "Et kurs i Mirakler". Der fant jeg et fabelaktig avsnitt om tilgivelse. Vi går rundt og tror at Kilden fordømmer oss, men det skjer ikke.

Tilgivelse er hva verden virkelig trenger, fordi den er en verden full av illusjoner. Bak illusjonen er kun kjærlighet. Vi ser ofte gjennom fryktens øyne, vi glemmer å se gjennom kjærlighetens øyne. De som tilgir, befrir seg selv fra illusjonene, mens de som holder tilbake tilgivelsen, binder seg selv til dem. På samme måte som du bare kan fordømme deg selv, kan du bare tilgi deg selv. Du har kanskje forgiftet deg selv lenge nok, er tiden inne for å endre det?

Frykt fordømmer og kjærlighet tilgir. Tilgivelse gjør ugjort det som frykten fremkaller, og bringer sinnet tilbake til bevisstheten om Kilden. At vi ikke er adskilt fra kjærligheten som Kilden er. På grunn av det kan tilgivelse kalles healing. Tilgivelse er det middelet som får illusjonene til å forsvinne. Slik at vi ser gjennom kjærlighetens øyne igjen.

Vi får noen øvelser fra "Et kurs i Mirakler", som jeg gjerne vil dele med deg her. Gjenta følgende tankegang for deg selv med lukkede øyne:

Kilden er kjærligheten, som jeg tilgir i.

Bruk et minutt eller to der du søker i sinnet ditt etter dem du ikke har tilgitt. Det spiller ingen rolle «hvor mye» du ikke har tilgitt dem. Du har enten tilgitt dem helt og fullt, eller ikke i det hele tatt. Bruk gjerne fem minutter til hele prosessen om det er mulig.

Vanligvis bør du ikke ha vanskeligheter med å finne et antall personer som du ikke har tilgitt. Det er en sikker regel at alle som du ikke liker, vil være passende kandidater. Nevn hver og en ved navn og si:

Kilden er kjærligheten, som jeg tilgir deg i (navn).

Hensikten med denne fasen er å gi deg en mulighet til å tilgi deg selv. Etter at du har brukt tankegangen på alle du kan komme på, sier du til deg selv:

Kilden er kjærligheten, som jeg tilgir meg selv i.

Bruk så resten av øvelsestiden til å tilføye lignende tankeganger, som for eksempel:

Kilden er kjærligheten, som jeg elsker meg selv med.
Kilden er kjærligheten, som jeg er velsignet i.

Ordene du bruker kan variere ganske mye, men den sentrale tankegangen bør ikke settes til side. Du kan for eksempel si:

Jeg kan ikke være skyldig, for jeg er Kildens barn.
Jeg er allerede blitt tilgitt.
Ingen frykt er mulig i et sinn som elskes av Kilden.
Det finnes intet behov for angrep, for kjærligheten har tilgitt meg.

Øvelsen bør imidlertid avsluttes med en gjentagelse av dagens tankegang slik den ble uttrykt i begynnelsen. Du kan gjerne bruke øvelsen i løpet av dagen. Den vil være til nytte i løpet av dagen når du blir oppmerksom på en hvilken som helst negativ reaksjon mot noen. Enten personen er tilstede eller ikke. Si i såfall lydløst til ham eller henne:

Kilden er kjærligheten, som jeg tilgir deg i.

Vi kan bare så vidt ane hvordan vi får det i vårt indre når vi klarer å gi slipp på gammelt sinne, nag og bitterhet. Du vil da kunne lyse opp som det fantastiske menneske og sjel du er. Vi er Kilden, vi har Lyset i vårt indre.

Sett deg selv fri!